Meny

Hva er kredittscore?

OPPDATERT TORSDAG 25. FEBRUAR 2021

Kredittscore blir ofte brukt av de fleste norske leverandørene og aktører, men hva er egentlig kredittscore, og hvorfor er dette så viktig?

Kredittscore er en individuell rangering bankene ser på for å kartlegge din sannsynlighet for å kunne betjene et lån eller en nedbetalingsavtale.
Kredittscore er en individuell rangering bankene ser på for å kartlegge din sannsynlighet for å kunne betjene et lån eller en nedbetalingsavtale.

Hva er kredittscore

Kredittscore er en personlig rangering av din betalingsevne som forteller bankene noe om hvor sannsynlig du er til å betjene et lån eller annen gjeld. Kredittscore blir brukt av bl.a. mobiloperatører, internettleverandører, nedbetalinger og banktjenester. 

Hvordan settes din kredittscore?

Kredittscoren settes individuelt, og det er en rekke forhold scoren din ser på. De 2 største faktorene er alderen din, og din utdannelse. De fleste bedrifter betaler tarifflønn ut ifra utdanning, og ansinitet, så kredittscoren tar det forgitt at du har en høyere inntjenelse enn normalen hvis man har en doktorgrad f.eks. 

Videre så spiller skattelister og inntekter inn på hvor mye du får utbetalt hver måned, mens eksisterende gjeld og betalingsanmerkninger gir en generell forståelse over hvor store utgifter du har hver måned, og hvor sannsynlig du er til å kunne betale dette. 

Hvordan rangeres kredittscoren?

Det finnes et par-3 forskjellige modeller som måler kredittscoren din her i Norge men den mest vanlige er rangeringen fra 0-1000(også 0-100) og den brukes av de fleste leverandører og aktører i Norge. 

Kredittscoren ser slik ut;

1-309 - Veldig høy risiko
I de aller fleste tilfellene blir søknader avslått med denne kredittscoren.
310-442 - Høy risiko
Her blir de fleste automatiske søknadsprosesser avslått, men kan godkjennes med skjønn
443-549 - Medium risiko
Her blir de fleste søknader godkjent, men med en lav kredittgrense
550-733 - Lav risiko
Med denne kredittscoren blir det meste godkjent, så lenge man oppfyller de andre statlige kravene på lån
734-1000 - Veldig lav risiko
Her går alle søknader gjennom som automatisk godkjent og bankene skal kunne sitte stille i båten. 

Kan man rette opp kredittscoren sin?

Det er heldigvis veldig lite som er skrevet ned i stein, og man kan med noen få grep rette opp i kredittscoren sin slik at man stiller bedre til eventuelle boliglån eller forbrukslån om man skulle trenge det. 

Husk å alltid sjekk opp med dine betalingskreditorer om gjeldspostene er slettet, når du har nedbetalt en gjeld. Som oftest så skal gjelden forsvinne fra registeret automatisk, men noen ganger er man nødt til å få kreditorene til å slette gjelden manuelt. 

1. Betalingsanmerkninger

En betalingsanmerkning er den straffen som veier mest inn på kredittscoren din. Har du en betalingsanmerkning eller en aktiv inkassosak på deg er det derfor lurt å kvitte seg med dette så fort det lar seg gjøre.

Man kan argumentere på at man burde ofre sparingen frem til inkassogjeld er nedbetalt, men på en annen side så må man også kunne leve, så dette kommer helt ann på din situasjon.

Hvis situasjonen din krever at du må ha et boliglån så fort som mulig, f.eks. så er det en siste mulighet å refinansiere inkassogjeld. Dette er ikke til å anbefale, da man bytter ut en gjeld, med en annen. Men dersom rentene på inkassogjelden er skyhøye(som de som oftest er) så kan man spare inn litt på å refinansiere gjelda inn i et forbrukslån på 10-15% renter.

2. Fast inntekt

Dette punktet er ikke bare bare. Hadde man hatt en fast inntekt så hadde man sannsynligvis ikke vært oppi denne situasjonen. Men de fleste lånetyper, boliglån, forbrukslån, rammelån m.m. setter krav om inntekt, men ikke alle banker setter krav på hvor mye du skal ha i inntekt. 

Hvis man, av forskjellige årsaker, ikke har jobb, eller klarer å få en 100% stilling, så kan det for det om være lurt å se om man finner en deltidsstilling man kan vise til i banken. 

3. Unngå dyr gjeld

Nå etter at gjeldsregisteret har kommet til Norge har bankene mye større oversikt over hvor stor gjeld du har, og gjeldspostene dine blir oppdatert kontinuerlig i motsetning til en gang i året på selvangivelsen slik det var før. Du kan lese mer om gjeldsregisteret her

Dette har resultert i at man må være mer varsom når man tar opp sidelån eller kredittkort. Har man mange kredittkort, og et par forbrukslån på siden så vil banken i mange tilfeller måtte si nei til å låne deg penger.

Sjekk vår sparekalkulator for å se hvor mye du kan spare på å samle kredittgjeld på et og samme sted


Hvis man befinner seg i den posisjonen hvor man har store summer i usikret gjeld i form at f.eks. kredittkort eller forbrukslån, så er det høyst til å anbefale at man refinansierer disse, før man søker om lån.

I en artikkel vi har skrevet om hvorfor det lønner seg å refinansiere så ser vi nærmere på dagligdagse eksempler hvor forbrukere sparer opp til 6 000 kroner månedlig på å refinansiere dyr gjeld inn til ett og samme lån.

Dette er 6 000 kroner man plutselig kan bruke på andre ting, så det å refinansiere er ikke bare bra for banken sin del, men også veldig bra for din egen del.

Du kan lese mer om hvorfor det lønner seg å refinansiere her

Norges beste og billigste banker

Sammenlign tusenvis av lån og banktjenester fra alle banker og få den beste og billigste banken!

Bankbytte gjort enkelt - Slik bytter du bank

De siste årene har det kommet rekordmange nye banker her til lands, og alle og en hver ser store verdier i nye kunder. Dette kommer forbrukeren til gode.

LES MER

Hva er tæpping?

Tæppe-kulturen blir mer og mer utbredt i Norge, og idag finner man sjeldent en butikk uten en oppfordring om å tæppe. Men hva er tæpping?

LES MER

Hva er egenkapital til bolig?

For å kjøpe en bolig i Norge er man lovpålagt å selv stille med det som heter egenkapital. Men hva er egentlig egenkapital?

LES MER
NYLIG OMTALTE BANKER
Søk Bytt.no
AVBRYT
OK, JEG FORSTÅR