Skattefradraget er ikke en gave
Skattefradraget på 5 500 kroner føles kanskje som en seier når skattemeldingen kommer. Fra og med inntektsåret 2026 har regjeringen økt den maksimale sparegrensen for IPS (Individuell pensjonssparing) fra 15 000 til 25 000 kroner.
For mange virker dette som et åpenbart valg for å kutte skatten. Men realiteten er en helt annen.
Skattefordelen på 22 prosent er ikke gratis penger. Det er i praksis en skatteutsettelse. Du får et rentefritt lån av staten for å bygge opp pensjonskapitalen din, men regningen må betales den dagen du tar ut pengene.
"Skattefradraget på 22 prosent ved innskudd er ikke en endelig besparelse, men en skatteutsettelse som fungerer som en kreditt fra myndighetene frem til pengene tas ut som pensjon."
De beintøffe kravene for uttak
Det største ankepunktet mot IPS er mangelen på fleksibilitet. Før du overfører en eneste krone, må du vite nøyaktig hva du forplikter deg til.
Dette er de ufravikelige reglene for uttak:
- Pengene er totalt låst frem til du fyller 62 år.
- Utbetalingen må skje over en periode på minst 10 år.
- Utbetalingene skal vare til du er minst 80 år gammel (starter du ved 62 år, tar det altså 18 år å få ut alt).
- Unntak: Antall utbetalingsår kan kun settes ned dersom den årlige utbetalingen utgjør mindre enn 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G).
Konklusjonen er krystallklar: IPS er kun egnet for kapital du med hundre prosent sikkerhet vet at du ikke trenger før pensjonsalder.
IPS eller Aksjesparekonto (ASK)?
Når pengene først skal låses, er det skattereglene ved uttak som gjør IPS attraktivt for enkelte.
Uttak fra IPS beskattes kun som alminnelig inntekt. I 2026 betyr dette en skattesats på 22 prosent. Du slipper i tillegg både trinnskatt og trygdeavgift på disse utbetalingene.
Til sammenligning er den effektive skattesatsen på gevinst i en Aksjesparekonto (ASK) hele 37,84 prosent. Forskjellen er massiv, men det finnes heldigvis grep du kan ta for å sikre fondsoverskuddet uten å utløse umiddelbar skatt.
Likevel advarer økonomieksperter unge sparere mot å velge IPS blindt. Med en Aksjesparekonto kan du når som helst ta ut innskuddet ditt skattefritt og uten bindingstid. For sparere som kan få behov for egenkapital til boligkjøp eller uforutsette utgifter, er ASK overlegent. Trenger du full fleksibilitet uten risiko, bør du heller plassere bufferpengene på en sparekonto med markedets høyeste innskuddsrente.
Se opp for de skjulte gebyrene
Den største trusselen mot pensjonen din er ikke skatt, men bankens gebyrer. I tillegg er det kritisk å sjekke om arbeidsgiver faktisk har overført pensjonsinnskuddene dine korrekt. IPS-kostnader er ofte delt i to: forvaltningshonorar til fondet, og et plattformhonorar til banken.
Dette er kostnadene du må se opp for:
- Administrasjonsgebyr: Flere tradisjonelle aktører, som SpareBank 1, belaster et årlig gebyr på 0,10 prosent av saldoen.
- Avkastningsgaranti: I utbetalingsfasen kan banken ta mellom 0,45 og 0,50 prosent for å sikre avkastningen.
- Flyttegebyr: Noen aktører straffer deg økonomisk hvis du vil flytte IPS-kontoen din til en billigere konkurrent.
Forbrukerrådets hovedregel for småsparere er enkel: Velg rimelige indeksfond, og press gebyrene til bunns. For de med lang tidshorisont kan det også være nyttig å se på hva som skjer med pensjonen hvis man velger 100 prosent aksjer i sparingen.
Ikke la banken spise opp pensjonen din. Før du oppretter IPS eller flytter eksisterende sparing, bør du sjekke bankens rykte. Bruk fem minutter på å lese erfaringer fra over 13 000 kunder i våre bankomtaler. Finn en aktør som tilbyr rimelige indeksfond og overlegen kundeservice, slik at du beholder hele avkastningen selv.