Sammenlign strømavtaler for borettslag
Mange nye styremedlemmer arver gamle og uoversiktlige strømavtaler når de tar over vervet. Resultatet er ofte at boligselskapet betaler i dyre dommer for fellesforbruket helt unødvendig.
Fellesoppganger, heiser, garasjeanlegg og utendørsbelysning trekker betydelige mengder strøm gjennom året. Ved å reforhandle strømavtalen til fellesmålerne, ligger det et stort sparepotensial for hele fellesskapet.
Mange borettslag sitter i dag med ordinære bedriftsavtaler som har unødvendig høye påslag og skjulte faste månedsgebyrer. Gjennom å sette strømavtalen ut på anbud, kan styret presse leverandørene til å gi kollektive rammeavtaler med langt bedre betingelser enn standardprisene. Se også hvordan styret kan avsløre skjulte strømkostnader og gebyrer før kontrakten signeres.
Bruk anbudsskjemaet her på siden for å la strømleverandørene konkurrere om å gi deres borettslag det beste tilbudet. Tjenesten er gratis, uforpliktende og gir styret et solid forhandlingskort.
Strømstøtte og Norgespris for boligselskaper
Borettslag og sameier er omfattet av statlige støtteordninger for husholdningsforbruk. Styret må imidlertid holde tungen rett i munnen for å velge den modellen som holder felleskostnadene lavest mulig.
Den ordinære strømstøtten ut 2026
Dersom styret ikke foretar seg noe aktivt valg, beholder borettslaget den ordinære strømstøtten. Ordningen er vedtatt videreført ut 2026.
Staten dekker 90 prosent av kraftprisen i de timene spotprisen overstiger den gjeldende terskelverdien.
Støtten gjelder for fellesmålt husholdningsforbruk, og er oppad begrenset til et forbruk på 5 000 kWh per måned for hver enkelt boenhet i boligselskapet.
Norgespris for fellesmålere
Som et alternativ til den vanlige strømstøtten, kan boligselskaper velge den statlige ordningen Norgespris for husholdningsforbruket. Denne ordningen gir en forutsigbar kraftpris på 50 øre/kWh inkl. mva. (40 øre/kWh eks. mva.).
Også her gjelder et forbrukstak på 5 000 kWh per måned per målepunkt, og boligselskapet må fortsatt ha en vanlig strømavtale i bunn hvor leverandørens påslag, nettleie og avgifter kommer i tillegg. Bestillingen gjøres digitalt via Elhub, og etter 14 dagers avbestillingsfrist er avtalen bundet ut 2026.
Siden man ikke kan motta både strømstøtte og Norgespris på samme målepunkt samtidig, krever dette en nøye vurdering; blir spotprisene lavere enn Norgespris over tid, kan man ende opp med å betale mer. På Bytt.no kan dere enkelt teste om Norgespris lønner seg basert på forbruksmønster og strømsone.
Elbillading og kapasitetsbasert nettleie
Beboere i norske borettslag og sameier har en lovfestet rett til å få etablert ladepunkt for elbil på eiendommen. For styret handler dette om å fordele kostnadene riktig, og unngå at ladeanlegget sprenger budsjettet for nettleie.
Lovfestet rett og kostnadsfordeling
Lovverket har standardisert hvordan regningen for elbillading i boligselskaper skal fordeles i praksis:
- Fellesskapet betaler: Etablering og oppgradering av felles ladeinfrastruktur frem til parkeringsplassene skal dekkes som en felleskostnad av boligselskapet.
- Beboeren betaler: Den enkelte andelseier eller seksjonseier må selv betale for selve ladeboksen, montering på egen plass og sitt eget løpende strømforbruk.
Nettleien straffer høye effekttopper
Nettselskapene benytter kapasitetsledd som straffer høyt samtidig strømforbruk. For større fellesmålere med et årsforbruk over 100 000 kWh, avregnes effektleddet etter månedens høyeste forbrukstime.
I vintermånedene ligger disse satsene på 111 kroner per kW hos Elvia, og på 102 kroner per kW for lavspentanlegg hos Glitre Nett.
Dersom mange elbiler lader med full effekt samtidig som resten av bygget bruker mye strøm, kan én enkelt klokketime føre til en dramatisk økning i nettleien for hele måneden. Et godt styringssystem som fordeler ladeeffekten jevnt utover døgnet er derfor et viktig tiltak for å holde felleskostnadene nede.
Deling av solstrøm og Enova-støtte
Stadig flere borettslag vurderer å investere i solceller på felles takflater eller gjennomføre større energieffektiviseringstiltak. Gode støtte- og delingsordninger gjør det enklere å regne hjem slike investeringer.
Fritak for avgifter ved solstrøm
Gjennom delingsordningen for fornybar kraft kan borettslag og sameier dele egenprodusert solstrøm virtuelt på samme eiendom. Grensen for denne ordningen er satt til inntil 1 000 kW (1 MW) installert effekt.
Strømmen som produseres og deles virtuelt innenfor denne grensen, gir fritak for elavgift og nettleie for den delte kraften. Dette gjør at boligselskapet kan utnytte solstrømmen langt mer lønnsomt på tvers av fellesareal og boenheter. Sett dere gjerne grundigere inn i hvordan delingsordningen for solceller i borettslag settes opp i praksis.
Støttesatser fra Enova
Dersom borettslaget planlegger oppgraderinger for å kutte strømforbruket, tilbyr Enova økonomisk støtte til boligselskaper:
- Energikartlegging: Enova dekker opptil 50 prosent av kostnadene til kartlegging, begrenset oppad til maksimalt 200 000 kroner.
- Fysiske tiltak: For gjennomføring av fysiske energitiltak kan boligselskapet få opptil 25 prosent i støtte, med et øvre tak på 10 millioner kroner.
Slik unngår dere strømfellene i bedriftsmarkedet
Når styret henter inn pristilbud, er det viktig å huske at borettslag og sameier ofte behandles som bedriftskunder av strømselskapene. Det betyr at priser i tilbud gjerne oppgis eksklusive merverdiavgift, selv om boligselskapet i sluttenden må betale mva.
En utbredt misforståelse er at borettslag står helt uten klagerettigheter i møte med kraftselskapene. Praksis fra Elklagenemnda viser at dette avhenger helt av hvilken avtaletype styret har signert.
Borettslag og sameier gis forbrukerstatus i Elklagenemnda ved tvister som gjelder standard strømavtaler, men nemnda avviser konsekvent klager som omhandler finansielle forvaltningsavtaler.
Styret gjør seg med andre ord svært sårbart dersom de binder fellesmålerne til komplekse forvaltningsavtaler for bedrifter. Siden slike finansielle kontrakter avvises av nemnda, må eventuelle konflikter i verste fall løses i de ordinære domstolene til en høy kostnad.
For å sikre at borettslaget får en trygg, oversiktlig og rimelig strømavtale, er en ren spotprisavtale med lavt påslag som regel det tryggeste valget. Fyll ut skjemaet her på siden for å motta skreddersydde og uforpliktende tilbud direkte til styret, og bruk konkurransen til å kutte felleskostnadene.
