Sammenlign strømavtaler for borettslag
Et borettslag består av mange komponenter som til sammen trekker betydelige mengder strøm. Fellesoppganger, heiser, garasjeanlegg og utendørsbelysning utgjør en stor del av de månedlige felleskostnadene. Ved å reforhandle strømavtalen til fellesmålerne, ligger det et enormt sparepotensial for hele boligselskapet.
Markedsdata fra 2026 viser at ordinære spotprisavtaler for bedrifter ofte har påslag på over 6 øre per kWh og faste månedsgebyrer på opptil 59 kroner. For store boligselskaper som setter avtalen ut på anbud, er virkeligheten en helt annen. Det er nemlig fullt mulig å kutte skjulte strømkostnader ved å identifisere og fjerne unødvendige gebyrer som ofte skjuler seg i bedriftsavtaler.
Gjennom kollektive rammeavtaler kan borettslag i dag presse påslagene helt ned til 0,5 øre per kWh, ofte med 0 kroner i fastbeløp. Bruk anbudsskjemaet her på siden for å la strømleverandørene konkurrere om å gi deres borettslag de beste betingelsene. Tjenesten er gratis, uforpliktende og gir styret et solid forhandlingskort.
Strømstøtte og Norgespris for boligselskaper
Borettslag og sameier er fortsatt omfattet av statlige støtteordninger, men styret må nå ta et aktivt valg mellom to ulike modeller for å holde felleskostnadene nede.
Den ordinære strømstøtten i 2026
Dersom dere ikke foretar dere noe, beholder borettslaget den ordinære strømstøtten. I 2026 dekker staten 90 prosent av strømprisen som overstiger terskelverdien på 77 øre per kWh (ekskludert merverdiavgift).
Beregningen gjøres time for time basert på spotprisen i deres prisområde. Støtten er begrenset til et forbruk på opptil 5 000 kWh per måned for hver enkelt boenhet i boligselskapet. Siden prisene svinger, bør styret vurdere om Norgespris er lønnsomt i forhold til risikoen for høye spotpriser gjennom året.
Norgespris – Forutsigbarhet ut 2026
Som et alternativ til den vanlige strømstøtten, kan borettslag nå velge den statlige ordningen Norgespris. Dette er en frivillig løsning som gir en forutsigbar fastpris på 50 øre per kWh (inkludert mva) ut hele 2026.
Ordningen gjelder for felles strømforbruk, inkludert beboernes lading av elbiler. Siden man ikke kan motta både strømstøtte og Norgespris på samme målepunkt, og avtalen har bindingstid ut 2026, krever dette en nøye vurdering. På Bytt.no kan dere enkelt teste om Norgespris lønner seg basert på boligselskapets forbruksmønster.
Elbillading og kapasitetsbasert nettleie
Beboere i norske borettslag har en lovfestet rett til å etablere ladepunkt for elbil på eiendommen. For styret handler dette om å fordele kostnadene riktig, og unngå at ladeanlegget sprenger budsjettet for nettleie.
Lovfestet rett og kostnadsfordeling
Lovverket (borettslagsloven og eierseksjonsloven) har standardisert hvordan regningen for elbillading skal tas:
- Fellesskapet betaler: Oppgradering av strømnettet og etablering av felles ladeinfrastruktur (kabler frem til parkeringsplassene) dekkes over felleskostnadene.
- Beboeren betaler: Den enkelte andelseier må selv dekke kostnaden for selve ladeboksen, montering på egen plass, og sitt faktiske strømforbruk.
Nettleien straffer høye effekttopper
Med innføringen av kapasitetsbasert nettleie (effekttariffer) har måten borettslaget lader på blitt helt avgjørende. For større fellesanlegg (over 100 000 kWh i året) beregnes et lineært effektledd. Hos store nettselskap som Elvia og Glitre Nett ligger dette leddet nå på mellom 74 og 99 kroner per kW i vintermånedene.
For mindre fellesmålere fungerer 25 kW-grensen som en kritisk felle. Dersom ladeanlegget trekker mer enn 25 kW samtidig, kan fastleddet på nettleien hoppe fra rundt 900 kroner til nærmere 1 400 kroner i måneden. Et intelligent smartladesystem som fordeler effekten jevnt utover natten er derfor en absolutt økonomisk nødvendighet. Ved å styre forbruket aktivt kan man unngå at tre-timers-regelen for nettleie fører til unødvendig høye effekttopper og gebyrer.
Deling av solstrøm og Enova-støtte
Stadig flere borettslag investerer i solceller på felles takflater. Delingsordningen for fornybar kraft gjør det mulig å utnytte denne produksjonen maksimalt, men det krever at styret kjenner til regelverket for 2026.
Fritak for avgifter
Borettslag med produksjonsanlegg på opptil 1000 kW (1 MW) kan dele overskuddsstrømmen virtuelt med beboernes individuelle strømmålere. Strømmen som produseres og deles internt på eiendommen er fullstendig fritatt for både elavgift og det variable energileddet i nettleien.
Strenge krav for Enova-støtte
Dersom borettslaget planlegger energitiltak, tilbyr Enova økonomisk støtte, men kravene ble strammet inn i februar 2026:
- Energikartlegging: Enova dekker inntil 50 prosent av kostnadene, begrenset oppad til mellom 100 000 og 200 000 kroner avhengig av borettslagets størrelse.
- Fysiske tiltak: Maksimal støtteandel for gjennomføring er nå 25 prosent (opptil 10 millioner kroner).
- Reduksjonskrav: Det kreves nå en dokumentert reduksjon på minst 10 prosent i både levert energi og byggets netto energibehov for å få støtte.
Slik unngår dere strøm-fellene
Bedriftsmarkedet for strøm, som borettslag er en del av, er langt dårligere regulert enn privatmarkedet. Standardvilkår for fastprisavtaler i bedriftsmarkedet opererer ofte med knallharde bruddgebyrer på opptil 5 000 kroner dersom dere ønsker å bytte leverandør før tiden.
Forbrukerrådet har i 2026 fremmet krav om tilbakebetaling av anslagsvis 1,5 milliarder kroner fra selskaper som har holdt kunder låst i dyre, uoversiktlige avtaler. Samtidig advarer Forbrukertilsynet mot praksisen med å tvinge strømavtaler på kunder uten tydelig prisinformasjon.
For å sikre at borettslaget ikke betaler for mye, er det avgjørende å skape sunn konkurranse. Fyll ut skjemaet her på siden for å motta skreddersydde, uforpliktende pristilbud. Bruk tilbudene aktivt for å forhandle bort faste avgifter og skjulte påslag, og sørg for at boligselskapet får en avtale som er optimalisert for deres spesifikke forbruk.
