Sammenlign bedriftsmarkedet for strøm
Norske bedrifter mottar ingen løpende statlig strømstøtte tilsvarende husholdningene. Med unntak av særskilte ordninger for primærnæringene, må næringslivet bære kraftkostnadene selv, men har til gjengjeld muligheten til å benytte seg av standardiserte fastprisavtaler.
I et marked med pressede marginer utgjør strømavtalen en stor forskjell på bunnlinjen. Det er ofte store sprik i hva de ulike leverandørene tar seg betalt i påslag og fastbeløp for nøyaktig samme strømleveranse.
For å unngå unødvendige ekstrakostnader, kan du enkelt bruke skjemaet her på siden for å la strømselskapene konkurrere om bedriften din.
Ingen angrerett – dette må du vite
Mange bedriftsledere glemmer å sjekke det med liten skrift før de signerer en ny avtale på vegne av foretaket. En av de viktigste forskjellene mellom privat- og bedriftsmarkedet er nemlig fraværet av det tradisjonelle forbrukervernet.
Næringsdrivende og bedrifter har ingen lovfestet angrerett etter angrerettloven ved inngåelse av strømavtaler, ettersom lovens virkeområde er begrenset til forbrukere.
Som hovedregel avviser Elklagenemnda klager fra næringsdrivende. Det eneste unntaket gjelder for enkeltpersonforetak (ENK) dersom strømleveransen skjer til privat bolig eller fritidseiendom, og forbruket hovedsakelig er privat.
Både spotpris- og fastprisavtaler i bedriftsmarkedet kan ha strenge vilkår ved avtalebrudd eller bindingstid:
- Høye bruddgebyrer: Fortum Strøm AS opererer i henhold til sine standardvilkår med et minste bruddgebyr (frikjøpsbeløp) på 3 000 kroner per anlegg eller målepunkt ved førtidig oppsigelse av tidsbestemte bedriftsavtaler.
- Ulike gebyrstrukturer: Enkelte strømleverandører krever egne administrasjonsgebyrer eller ekstrakostnader knyttet til fakturering for bedriftskunder.
- Dekning av markedstap: Ved brudd på fastpris- eller forvaltningsavtaler krever mange leverandører i tillegg at bedriften dekker selskapets direkte økonomiske tap for det gjenværende strømvolumet.
Hvilken avtaletype bør bedriften velge?
Strømmarkedet for bedrifter er i hovedsak delt inn i tre kategorier. Hvilken avtale som passer best, avhenger av bedriftens likviditet, risikovilje og behov for forutsigbarhet i budsjettet.
Spotpris – det rimeligste over tid
Spotpris er referanseprisen som settes time for time på kraftbørsen. Over tid har spotpris historisk sett vært det rimeligste alternativet, selv om bedriften må tåle perioder med prissvingninger gjennom året.
Når du velger en spotprisavtale, betaler bedriften den løpende markedsprisen pluss et avtalt påslag per kilowattime og et fast månedsbeløp til leverandøren. Fordi påslagene varierer stort mellom ulike selskaper, lønner det seg å sjekke vilkårene nøye før man signerer.
Du kan lese mer om hvordan spotprisavtaler til bedrift fungerer for å finne ut hva du bør se etter i avtalevilkårene.
Fastpris – forutsigbarhet i budsjettet
Siden bedrifter flest ikke mottar løpende strømstøtte, kan en fastprisavtale fungere som en viktig forsikring mot uforutsette pristopper. Den største fordelen er at du vet nøyaktig hva kraftprisen blir per kilowattime i hele avtaleperioden. Vil du se hvilke leverandører som tilbyr fastpris til næringslivet, kan du vurdere en fastprisavtale til bedrift.
Myndighetene har lagt til rette for standardiserte fastprisavtaler for næringslivet med varighet på 3, 5 og 7 år gjennom kontraktsunntaket i grunnrenteskatten. For disse avtalene gjelder et maksimalt tillatt fastbeløp på inntil 99 kr/mnd per målepunkt.
- Fastpris etter profil: Bedriften betaler en fast pris, men kostnaden vektes etter når på døgnet strømmen faktisk brukes.
- Standard fastpris: En låst pris per kilowattime uavhengig av når på døgnet forbruket skjer.
- Langsiktig binding: Husk at fastprisavtaler binder bedriften i hele perioden, og at det kan bli svært kostbart å gå ut av avtalen før tiden.
Forvaltningsavtaler – vær varsom
Forvaltningsavtaler, ofte kalt porteføljeforvaltning, markedsføres gjerne med at krafthandlere kjøper inn strøm i bolker for å sikre bedriften en jevnere og lavere pris enn markedet. I praksis opplever mange bedrifter at disse avtalene er svært komplekse og vanskelige å ettergå.
Ved oppsigelse av en forvaltningsavtale må bedriften som regel gjøre opp markedsverdien av fremtidige sikrede strømkvoter, noe som kan utløse store uforutsette kostnader. I tillegg kommer ofte forvaltningshonorar på toppen av selve kraftprisen.
Med mindre bedriften har svært høyt forbruk og inngående kompetanse på finansiell krafthandel, er en ren spotprisavtale eller en standardisert fastprisavtale som regel et tryggere valg. Du kan sette deg grundigere inn i risikoen og strukturen ved å lese mer om forvaltningsavtaler til strøm for bedrifter.
Slik får du billig strøm til ditt firma
Den mest effektive måten å sikre seg lave påslag og gode vilkår på, er å la strømselskapene konkurrere direkte om bedriften din. Siden prisene i bedriftsmarkedet ofte tilpasses kundens totale strømvolum, er det som regel gode muligheter for å forhandle seg frem til rabatterte priser.
Ved å hente inn tilbud på Bytt.no slipper du å kontakte hvert enkelt strømselskap selv. Prosessen er lagt opp for å spare deg for tid:
- Du fyller ut en kort beskrivelse av bedriftens omtrentlige strømforbruk og behov. Er du usikker på tallene, kan du sjekke hva som regnes som vanlig strømforbruk for bedrift for å unngå kapasitetsfeller i nettleien.
- Leverandørene vurderer forespørselen og setter sammen sine beste pristilbud til ditt firma.
- Du mottar tilbudene, sammenligner påslag, fastbeløp og avtalevilkår, og velger det som passer bedriften best.
Tjenesten er kostnadsfri og gir deg et solid forhandlingskort i møte med strømleverandørene. Få uforpliktende tilbud på strøm til bedriften her.
