70 år er den nye virkeligheten for unge yrkesaktive
Kjenner du på frykten for at kroppen ikke skal holde helt inn til pensjonsalder etter en lang og fysisk krevende arbeidsdag? Den tradisjonelle 67-årsgrensen er nå erstattet av en normert pensjoneringsalder som økes i takt med forventet levealder, anslått til om lag ett år per tiår.
For årskullene født på slutten av 1990-tallet betyr dette at normert pensjonsalder anslås til rundt 70 år, mens tidligste uttak av alderspensjon skyves til rundt 65 år. Hvis du ikke tar aktive grep om din egen pensjonskonto og privatøkonomi allerede nå, risikerer du et alvorlig inntektstap den dagen du faktisk må trappe ned.
Har du krav på det nye slitertillegget?
For deg som har et fysisk tungt yrke og ikke klarer å stå i jobb til du fyller 70 år, er den nye sliterordningen i folketrygden et viktig sikkerhetsnett. Fullt slitertillegg er fastsatt til 0,25 G per år dersom du går av fem år før normert pensjonsalder, men beløpet avkortes gradvis hvis du tar det ut senere.
Strenge krav for å kvalifisere
Nåløyet for å få utbetalt slitertillegget fra folketrygden er imidlertid trangt. Du må oppfylle tre absolutte inntektskrav gjennom yrkeslivet:
- Du må ha minst 35 år med en årlig inntekt på minst 2,5 G.
- Du må ha hatt en inntekt på minst 2 G i de siste ti årene før uttak.
- Din gjennomsnittlige inntekt de tre siste årene må være under 7,1 G.
Pass opp for inntektsfellen i privat AFP
Mange arbeidstakere faller også inn under den tariffbaserte sliterordningen som er tilknyttet privat AFP. Her gjelder det en knallhard toleransegrense for hva du kan tjene ved siden av pensjonen.
Under den tariffbaserte sliterordningen tilknyttet privat AFP bortfaller hele tillegget dersom brutto arbeidsinntekt etter uttak overstiger 15 000 kroner per kalenderår.
Tjener du én krone for mye på en ekstravakt, mister du altså hele retten til dette tillegget. Samtidig må du passe på selve kvalifikasjonskravene, ettersom uheldige jobbskifter før 62 år kan koste deg over én million kroner i tapt AFP.
Slik tvinger du arbeidsgiver til å øke pensjonen din
Du kan ikke alene styre politiske vedtak om levealdersjustering, men du har full kontroll over din egen pensjonskonto (EPK). Tidligere spiste faste årlige administrasjonsgebyrer opp små fripoliser og pensjonsbeholdninger, men samlingen av pensjonskapitalbevis på én konto har heldigvis eliminert disse unødvendige kostnadene – selv om gebyrene fortsatt kan spise opp pensjonen din dersom du blir stående i en dyr avtale.
Utnytt reglene for standardkompensasjon
Det de færreste vet, er at du kan tjene gode penger på å flytte pensjonskontoen din bort fra bedriftens valgte selskap. Ved flytting av egen pensjonskonto til en selvvalgt leverandør, plikter nemlig arbeidsgiver å overføre en standardkompensasjon som tilsvarer forvaltningskostnaden i bedriftens standardavtale.
Dersom din selvvalgte EPK-leverandør har lavere gebyrer enn denne kompensasjonen, godskrives det overskytende beløpet deg direkte som ekstra månedlig sparing. Du bør derfor logge inn på Norsk Pensjon for å få en samlet oversikt over avtalene dine, og deretter bruke Finansportalens Gebyrsjekken for en uavhengig prissammenligning av selvvalgte EPK-tilbydere.
Ikke la standardprofilen bremse avkastningen
Når du først har kuttet gebyrene, må du sjekke hvordan pengene dine faktisk er investert. Automatisk nedtrapping av aksjeandelen i standardprofiler tidlig i yrkeslivet kan føre til et betydelig tap av akkumulert pensjonsformue for personer som har 25–35 års sparehorisont.
Finans Norges standardiserte bransjeforutsetninger legger til grunn en langsiktig forventet realavkastning på 4,5 % årlig for pensjonsmidler som er plassert i 100 % aksjer. Justerer du opp aksjeandelen i dag, lar du rentes-rente-effekten gjøre grovarbeidet for deg frem mot pensjonsalder.
Frigjør penger til egen pensjonssparing i dag
For å ha råd til å gå av ved 65 år i stedet for 70 år, er du nødt til å bygge opp en privat pensjonsbuffer ved siden av folketrygden og tjenestepensjonen. Et populært verktøy for dette er Individuell pensjonssparing (IPS), som gir deg mulighet til å spare inntil 25 000 kroner årlig med 22 % skattefradrag og fritak for formuesskatt.
Husk likevel at midlene i en IPS-avtale bindes frem til du er tidligst 62 år, og at pengene deretter må tas ut over en periode på minst 10 år.
Kutt de faste utgiftene for å finansiere sparingen
Mange i 30- og 40-årene opplever at hverdagsøkonomien er for stram til å sette av tusenlapper til fremtidig pensjon hver måned. Løsningen er å hente disse pengene ved å kutte overpris på de faste regningene du allerede betaler.
- Press ned boliglånsrenten: Selv en liten rentejustering kan frigjøre betydelige beløp i månedsbudsjettet. Bruk vår gratistjeneste for å sjekke ditt boliglån og få uforpliktende tilbud fra banker som vil konkurrere om deg.
- Eliminer overpris på forsikringer: Selskapene skrur ofte opp prisene i det stille for lojale kunder. Ved å bruke vår forsikringsrobot til å sjekke pris på forsikringene dine, ser du raskt hvor mange tusenlapper du kan flytte rett over til egen pensjonssparing.
- Sikre høy rente på frie sparemidler: Ønsker du full fleksibilitet uten bindingstiden i IPS, bør bufferkapitalen stå på en konto som slår inflasjonen. Sammenlign markedets beste innskuddsrenter på sparekonto for å maksimere avkastningen uten risiko.
Før du flytter lånet eller sparepengene dine til en ny aktør, bør du alltid sjekke hvordan banken behandler kundene sine i praksis. Les gjennom verifiserte kundeomtaler av norske banker på Bytt.no, slik at du velger en trygg og ryddig finanspartner for fremtiden din.