Slutt på ulovlige milliongebyrer
Den gule lappen på frontruten er kjedelig nok i seg selv. Men irritasjonen når nye høyder når regningen dumper ned i postkassen, og det er lagt til et uforståelig høyt fakturagebyr for "administrasjon".
Nå har forbrukerne endelig loven på sin side, og bransjen tvinges til å rydde opp.
Finansavtaleloven § 2-4 er krystallklar: Et gebyr for utstedelse og sending av en regning kan ikke overstige selskapets faktiske, direkte kostnader knyttet til forsendelsen.
Hva betyr dette i praksis? Tilsyn og rettspraksis har slått fast at de faktiske kostnadene for en papirfaktura typisk ligger på rundt 6–6,50 kr, og uansett under 10 kroner. Det er strengt ulovlig for selskapene å bake inn generelle administrasjons-, lønns- eller IT-driftskostnader i dette gebyret.
Riverty-dommen: Du kan få penger automatisk
I september 2026 falt en knusende dom i Oslo tingrett. Forbrukerrådet fikk fullt medhold i sitt gruppesøksmål mot innkrevingsselskapet Riverty for ulovlige fakturagebyrer.
Dette gjelder gebyrer krevd inn etter parkering fra 1. januar 2023.
Saken ble ført som et såkalt utmeldingssøksmål. Dette er en enorm fordel for deg som forbruker. Det betyr at alle berørte automatisk er inkludert i søksmålet. Dersom dommen blir rettskraftig, vil du få tilbakebetalt de overskytende gebyrene helt automatisk, uten at du trenger å løfte en finger for å kreve det selv.
Slik tar du opp kampen mot andre selskaper
Selv om Riverty-saken går sin gang, finnes det mange andre aktører som opererer med lignende praksis. Ofte kamufleres de ulovlige fakturagebyrene under kreative, engelske navn som Pay Later, Park & Go, Flex eller bare administrasjons- og oppslagsgebyr.
Dersom du mottar et urettmessig høyt gebyr fra et annet selskap, må du ta grep. Slik går du frem:
- Send en skriftlig innsigelse: Svar på fakturaen skriftlig. Henvis direkte til finansavtaleloven § 2-4 og påpek at gebyret overstiger de faktiske kostnadene.
- Betal hovedkravet: Du må betale selve parkeringsavgiften eller boten, men du kan nekte å betale den delen av gebyret som overstiger lovlig nivå (alt over ca. 10 kroner).
- Ta saken videre: Dersom selskapet nekter å frafalle det ulovlige gebyret, kan du bringe saken inn for Parkeringsklagenemnda eller Forbrukertilsynet.
Mange kvier seg for å ta kampen fordi de frykter inkasso. Her har Finanstilsynet nylig satt skapet på plass. De har instruert alle inkassoforetak om at innfordring av ulovlig høye fakturagebyrer er i strid med god inkassoskikk. Inkassoselskapene har nå en selvstendig plikt til å kontrollere at gebyret er lovlig før de krever inn pengene.
Sjekk gamle regninger
Husk at du også kan kreve tilbake penger du allerede har betalt. Krav om tilbakebetaling av feilaktig innbetalte fakturagebyrer foreldes som hovedregel først etter 3 år regnet fra betalingstidspunktet.
Grav frem gamle kvitteringer, og sjekk om du har penger til gode – på samme måte som når du krever tilbake feilaktig krevd moms ved netthandel.
Skjulte gebyrer er en epidemi – rydd opp i faste utgifter
Ulovlige og skjulte fakturagebyrer er dessverre ikke forbeholdt parkeringsbransjen. Også i finanssektoren må mange avsløre bankenes skjulte gebyrer for å unngå unødvendige ekstrakostnader. I tillegg har Forbrukertilsynet måttet tvinge frem kraftige gebyrkutt i bransjer som bompenger, helsetjenester, telekom og strøm.
Spesielt strøm- og mobilmarkedet har vært preget av selskaper som pynter på prisene, for så å hente inn profitten via snikgebyrer. Ikke la selskapene tappe lommeboken din i skjul.
Bruk forbrukermakten din og sjekk om avtalene dine tåler dagens lys:
- Sjekk strømmen din: Bruk Bytt.no sin strømrobot for å teste din nåværende strømavtale mot hele markedet. Roboten avslører umiddelbart om du betaler for mye.
- Bytt mobiloperatør: Betaler du for skjulte påslag hver måned? Sammenlign over 110 mobilabonnement for å kutte regningen til beinet.
- Gjør leksa di: Før du inngår en ny avtale, er det helt avgjørende å sjekke hva andre kunder opplever. Du kan lese over 13 000 verifiserte brukeromtaler av norske strømselskaper her for å styre unna aktørene med de dårligste vilkårene.