Sannheten bak den årlige prissjokket
Følelsen er gjenkjennelig for hundretusenvis av nordmenn: Du åpner den årlige forsikringsfakturaen fra banken din. Til tross for at du har samlet alt på ett sted for å få den lovede "totalkunderabatten", har prisen gjort et ubehagelig byks.
Forsikringsbransjen er raske med å forsvare seg. De begrunner premieøkningene med kraftig prisvekst på bildeler og sensorteknologi, dyrere håndverkertjenester og økt risiko for ekstremvær. Dette kombineres med lovkrav om langsiktig risikoprising.
Men det er bare halve sannheten.
Samtidig med at du betaler stadig mer, har store bankeide forsikringsselskaper som Fremtind levert rekordresultater og pumpet ut milliardutbytter til eierbankene. Dette understøttes av en fallende combined ratio – et tydelig tegn på at inntjeningen langt overgår skadeutbetalingene. Dissonansen mellom selskapenes kriseforklaringer og deres faktiske rekordprofitt betyr én ting: Det er kunden som tar regningen når man rammes av selskapenes lojalitetsskatt.
Illusjonen av lojalitet
Bankeide og etablerte forsikringsselskaper markedsfører gjerne samlerabatter på 10 til 20 prosent. Det høres ut som en sikker vinner for privatøkonomien din.
Realiteten er ofte en helt annen:
- Prisingsfellen: Samlerabatter gir ofte en ren illusorisk besparelse dersom selskapets underliggende grunnpriser har økt kraftig. Du betaler rett og slett overpris, til tross for at du får prosentavslag på toppen.
- Skjeve vilkår: Rabatten gjelder i hovedsak kun på skadeforsikringer. Likevel krever selskapene ofte at du kjøper dyre personforsikringer for i det hele tatt å oppnå topprabatten.
Er du usikker på om du faktisk sparer penger, eller om du betaler for mye? Ta en lynrask test av avtalene dine i Bytt.nos forsikringsrobot for å se hva markedsprisen egentlig bør ligge på.
Slik tar du tilbake makten (og pengene)
Mange vegrer seg for å røre forsikringene sine fordi de er livredde for å miste samlerabatten. Denne frykten er bransjens beste venn, og den koster deg dyrt.
Etter forsikringsavtaleloven har du som forbruker lovfestet rett til å si opp og flytte skadeforsikringer når som helst i året med kun én måneds varsel. Du får selvsagt refundert ubenyttet premie forholdsmessig.
Enda viktigere: Hvis du velger å flytte én enkeltforsikring til et annet selskap som gir deg et bedre tilbud, beholder du normalt samlerabatten på de gjenværende forsikringene dine helt frem til neste årlige hovedforfall. Du straffes altså ikke umiddelbart for å teste markedet.
Tre grep som kutter kostnadene i dag
Før du utfordrer selskapet ditt, bør du rydde i egne rekker. Reduser de løpende premiene dine ved å gjøre følgende:
- Gjennomfør risikotrimming: Juster ned faktisk årlig kjørelengde hvis bilen står mer stille enn før, velg en høyere egenandel for å senke månedsprisen, og pass på å dokumentere FG-godkjente sikkerhetstiltak.
- Saner overlappende poliser: Har du dobbel reise- eller ulykkesforsikring? Forsikringsrettens tapsprinsipp hindrer dobbel erstatning for samme skade. Mange opplever for eksempel dobbel betaling gjennom fagforeningen, og kaster dermed unødige penger rett ut av vinduet.
- Sjekk skadeoppgjør: Billigst er ikke alltid best hvis uhellet er ute. Bruk uavhengige data for å sjekke over 40 000 kundeerfaringer med forsikringsselskapene før du velger.
Beviset ligger i anbudet
Den eneste måten å avsløre om du betaler for mye, er å fjerne informasjonsasymmetrien. Selskapet ditt vet nøyaktig hva smertegrensen din er. Du må vite hva konkurrentene er villige til å tilby.
Ifølge undersøkelser fra Forbrukerrådet oppnår nesten én av fire forbrukere som bytter eller reforhandler forsikringene sine en årlig besparelse på minst 5 000 kroner. Det er skattefrie penger rett inn på konto.
Å innhente konkurrerende tilbud gir deg den ultimate forhandlingskraften. Enten tvinger du din nåværende bank til å matche prisen, eller så flytter du porteføljen.
Ikke la lojaliteten din bli en sovepute for andres profitt. Start priskrigen i dag ved å hente inn uforpliktende tilbud på forsikringene dine. La selskapene kjempe om deg, ikke omvendt.
