Marerittet som kan ruinere deg
Å ligge i en sykeseng i et fremmed land er skremmende nok i seg selv. Enda verre blir det når du innser at sykehusregningen nærmer seg prisen av en norsk enebolig.
Mange nordmenn stoler blindt på at reiseforsikringen automatisk tar regningen uansett hva som skjer. Slik fungerer det ikke i praksis.
Enkelte forsikringer, som Gjensidige Reise Pluss og DNB Mastercard, opererer med ubegrenset dekningssum for medisinsk behandling ved akutt sykdom. Men for at millionene skal utbetales, stiller forsikringsselskapene ufravikelige krav til deg som pasient.
Kravet om forhåndsgodkjenning
Den vanligste feilen nordmenn gjør, er å oppsøke private medisinske klinikker i utlandet uten å snakke med forsikringsselskapet først.
Behandling ved private klinikker krever nemlig at du innhenter forhåndsgodkjenning fra forsikringsselskapets alarmsentral. Dette gjelder selv for poliklinisk behandling uten sykehusinnleggelse.
- Hos aktører som Gjensidige må godkjennelse for behandling ved private klinikker og omfattende undersøkelser innhentes på forhånd. Se hvordan andre kunder vurderer Gjensidige sin skadehåndtering.
- Hos If (Europeiske) er det obligatorisk å kontakte reisehjelpen ved sykehusinnleggelse, eller dersom den medisinske hjelpen forventes å koste over 10 000 kroner. Du kan sammenligne If med andre selskaper for å se hvem som har de mest fornøyde kundene.
Hvem bestemmer om du får reise hjem?
Når ulykken er ute, ønsker de fleste seg raskest mulig hjem til det norske helsevesenet. Mange tror feilaktig at dette er et valg de selv kan ta.
Sannheten er at hjemtransport kun dekkes når det er vurdert som medisinsk nødvendig av en lege.
"Det er alarmsentralens egne leger som har den faglige myndigheten til å vurdere om en hjemtransport er medisinsk nødvendig, ikke pasienten selv."
Beslutningen tas av forsikringsselskapets rådgivende lege, som oftest i samråd med den lokale behandlende legen på skadestedet. Din egen følelse av utrygghet gir deg ingen automatisk rett til et ambulansefly hjem, og det er ofte store forskjeller på hva helsetrygdekortet og en privat forsikring dekker i slike situasjoner.
Dersom selskapets lege vurderer at hjemtransport er forsvarlig og beslutter at du skal hjem, har du et nytt problem om du nekter: Forsikringen dekker nemlig ikke videre behandling i utlandet etter det tidspunktet legen har avgjort at hjemtransport skal finne sted.
Kredittkortforsikring vs. Helårsforsikring
Når dekningssummen for akutt sykdom er ubegrenset hos begge, er det lett å tenke at den gratis forsikringen i kredittkortet er mer enn god nok.
Den avgjørende forskjellen ligger i hvordan forsikringen aktiveres.
En typisk kredittkortforsikring (som for eksempel DNB Mastercard) krever at minst 50 % av transportkostnadene for reisen er betalt med det aktuelle kortet for at forsikringen skal gjelde. Glemmer du dette, reiser du helt uforsikret. Du kan lese mer om hvordan du unngår den beryktede 50 %-fellen og andre begrensninger i kredittkortforsikringer her.
Velger du i stedet en solid helårs reiseforsikring, gjelder dekningen uavhengig av hvordan du har betalt for turen.
Slik sikrer du deg før avreise
Når du står i en medisinsk krise i utlandet, er du helt prisgitt forsikringsselskapets evne til å hjelpe deg raskt. Derfor er det kritisk å velge et selskap som faktisk svarer telefonen og håndterer skadeoppgjør profesjonelt.
Før du reiser, bør du sjekke ekte kundeerfaringer med forsikringsselskapene for å se hvem som faktisk leverer når kundene deres blir syke.
Ikke la tilfeldighetene avgjøre din økonomiske fremtid. Bruk Bytt.no sin anbudstjeneste til å innhente uforpliktende tilbud på forsikring. La selskapene konkurrere om å gi deg den beste og billigste helårsforsikringen, slik at du kan reise med vissheten om at du er dekket – uansett hva som skjer.
