Slik fungerer dagens fastprisavtaler for bedrifter
Forutsigbarhet er avgjørende for næringslivet. Ved å velge en fastprisavtale låser bedriften strømprisen for en bestemt periode, noe som sikrer budsjettene mot plutselige prissjokk i markedet.
De statlig regulerte fastprisavtalene tilbys med lovpålagte bindingstider på eksakt tre, fem eller sju år. For disse spesifikke avtalene er det satt et strengt tak på hvor mye strømselskapene kan tjene.
Maksimalt tillatt prispåslag er 2,5 øre/kWh (ekskl. mva), med et fastledd på inntil 99 kroner i måneden per målepunkt.
Store prisforskjeller i markedet
Selv om rammevilkårene er satt, varierer prisene kraftig mellom aktørene. I prisområde Østlandet (NO1) ser vi i juli 2026 et tydelig sprik:
- Telemark Kraft tilbyr statlig regulerte avtaler helt nede i 60,27 øre/kWh for sju års binding, og 64,17 øre/kWh for tre år.
- Kilden Kraft opererer med kommersielle fastprisavtaler på tre år til 119,00 øre/kWh (med kampanjepriser ned mot 101,0 øre/kWh).
- Store aktører som Fjordkraft og Fortum holder kortene tett til brystet og publiserer ikke åpne prislister på nett. Her må bedriften be om et direkte tilbud.
Hva innebærer en fastprisavtale for næringslivet?
I motsetning til privatmarkedet, hvor man betaler for nøyaktig det man bruker, baserer fastprisavtaler for næringslivet seg ofte på volumbasert sikring og profilavtaler.
Når din bedrift inngår en fastprisavtale, kjøper dere i praksis en forhåndsdefinert mengde strøm fordelt utover året. For å treffe best mulig på volumet, kan det lønne seg å forstå hva som regnes som vanlig strømforbruk for bedrift og hvordan kapasitetsleddet påvirker kostnadene.
- Volumbinding: Bedriften binder seg til å kjøpe et fast volum, typisk mellom 70 og 90 prosent av forventet årsforbruk.
- Profilavregning: Bruker bedriften mer enn det avtalte volumet i en gitt time, må det overskytende kjøpes til gjeldende spotpris.
- Salg av overskudd: Bruker dere mindre enn avtalt, avregnes differansen mot spotpris. Dette kan medføre et økonomisk tap hvis markedsprisen er lav.
Det er også viktig å merke seg at næringslivet er eksplisitt utelatt fra den statlige Norgespris-ordningen og den generelle strømstøtten. Det eneste unntaket er frivillige organisasjoner og jordbruksforetak, som fra 2026 får dekket 90 prosent av prisen over 77 øre/kWh (ekskl. mva).
Strenge krav til kredittverdighet
Å inngå en langvarig fastprisavtale er ikke en selvfølge for alle bedrifter. Strømselskapene tar en betydelig finansiell risiko ved å låse prisen i et uforutsigbart marked.
For små og mellomstore bedrifter (SMB) med kort historikk eller lav kredittscore, stilles det strenge krav til sikkerhet. Bedriften din kan bli bedt om å stille bankgaranti eller betale et depositum tilsvarende flere måneders forventet forbruk for å få lov til å binde strømprisen.
Ulemper og risiko ved fastpris
Det er kritisk å være klar over nedsiden ved å binde strømprisen over lang tid. Å bryte en avtale uten å forstå konsekvensene kan bli en svært dyr affære for bedriften.
Bruddgebyr og dekningssalg
Å si opp en fastprisavtale før tiden utløser et sluttoppgjør. Det er standard bransjepraksis å kreve et fast administrativt gebyr på minimum 1500 kroner per anlegg.
I tillegg kommer kostnaden for dekningssalg. Hvis markedsprisen (spotprisen) har falt siden dere inngikk avtalen, må bedriften erstatte strømleverandørens økonomiske tap for hele det gjenværende volumet i kontraktsperioden. For å unngå ubehagelige overraskelser bør du sette deg inn i reglene for bruddgebyr på strøm før du signerer en langvarig kontrakt.
"Organisasjonen fraråder bruk av ordet bruddgebyr og foreslår i stedet over- eller underkurs ved opphør av prissikringsavtale." — Fornybar Norge om bransjestandarden
Dette betyr at bedriften i praksis betaler differansen mellom den avtalte fastprisen og dagens lavere spotpris for all strømmen dere opprinnelig forpliktet dere til å kjøpe.
Ingen flytterett
Fastprisavtaler for bedrifter følger som hovedregel selve målepunktet (anlegget), ikke den juridiske enheten (bedriften).
Dersom bedriften flytter til nye lokaler, kan dere ikke ta med dere fastprisavtalen. Dette regnes automatisk som et kontraktsbrudd, og utløser umiddelbart et sluttoppgjør med tilhørende gebyrer.
Alternativer til fastpris
Før dere låser dere til en lang fastprisavtale, bør dere vurdere om andre avtaleformer passer bedriftens risikoprofil bedre.
- Spotpris: Historisk sett den billigste avtaleformen over tid. Bedriften betaler markedspris time for time, pluss et påslag. Dette gir ingen forutsigbarhet, men full fleksibilitet. Les mer om spotpris for bedrift her.
- Forvaltningsavtale: En mellomløsning hvor krafteksperter handler strøm på vegne av bedriften. Dette sikrer deler av forbruket over en rullerende horisont. Les mer om forvaltningsavtaler for bedrift her.
Slik finner du beste avtale nå
Markedet for bedriftsstrøm er i stadig endring. Siden store aktører ofte skjuler sine beste priser, er det avgjørende å la strømselskapene konkurrere om kundeforholdet ditt.
Bruk anbudstjenesten for bedriftsstrøm på Bytt.no for å innhente uforpliktende tilbud. Tjenesten er gratis, og lar deg raskt sammenligne hva markedet kan tilby akkurat nå – enten dere vurderer fastpris, spotpris eller forvaltning. På denne måten sikrer du at bedriften får den beste løsningen tilpasset deres risikoprofil.