Sannheten bak de polerte kåringene
Når nettet hakker og strømmetjenesten bufrer for tredje gang på en kveld, stiller de fleste seg det samme spørsmålet: Hvilken internettleverandør har egentlig de mest fornøyde kundene?
Bransjen elsker å vifte med gjeve priser og årlige kåringer. Problemet er at disse utmerkelsene sjelden fanger opp den virkelige hverdagsfrustrasjonen.
De forteller deg ingenting om hva som skjer den dagen du blir misfornøyd og ønsker å bytte selskap.
Mange nordmenn er i dag fanget i avtaler med elendige vilkår, rett og slett fordi de stolte blindt på markedsføringen til en utropt testvinner. Dette resulterer ofte i en form for lojalitetsstraff, der prisen skyter i været så snart den første lokkeperioden er over. Heldigvis finnes det effektive grep du kan ta dersom du opplever en sjokkregning etter bindingstiden.
Bruddgebyrene som ruinerer byttet
Standard bindingstid for privatkunder i Norge er ofte 12 måneder. De fleste glemmer å sjekke vilkårene for bruddgebyr før de står stresset og irriterte, klare for å bytte leverandør.
Dette er ikke småpenger. En gjennomgang av vilkårene til de største aktørene avslører massive forskjeller i hva det koster å kjøpe seg fri fra kontrakten:
- Telia: Krever et bruddgebyr på opptil 7 000 kroner ved oppsigelse av trådløst bredbånd med montørinstallasjon når det gjenstår 9–12 måneder. Gebyret for ordinært fiberbredbånd i avtaleperioden er imidlertid vesentlig lavere.
- GlobalConnect: Kjører en beinhard linje. Dersom avtalen sies opp innenfor bindingstiden, krever de engangsbetaling for samtlige gjenværende måneder.
- Telenor: Beregner bruddgebyr for trådløst bredbånd etter restverdi på utstyret. For fiberkunder varierer gebyret etter hvilken utbyggingsavtale som gjelder for adressen.
For å finne selskapene som behandler kundene sine med respekt, må du se forbi reklameplakatene. Du må lese ufiltrerte og ekte kundeomtaler av bredbåndsleverandører for å se hvem som faktisk leverer stabilitet og god kundeservice i hverdagen.
Dine rettigheter når nettet svikter
I gjeldende forskrift til ekomloven er myndighetenes krav til en "funksjonell internettilgang" under leveringsplikten fastsatt til minst 30 Mbps nedlasting og 5 Mbps opplasting.
Men her kommer den store overraskelsen for mange forbrukere:
Det finnes per dags dato ingen lovfestet oppetidsgaranti for privatkunder i det norske bredbåndsmarkedet.
Dette betyr imidlertid ikke at du står helt uten rettigheter. Forbrukere har rett til forholdsmessig prisavslag eller heving av avtalen ved langvarige og vesentlige nettavbrudd. Kompensasjon utover dette reguleres utelukkende av kontrakten du har signert, men opplever du gjentatte driftsbrudd kan du heve bredbåndsavtalen uten å betale gebyr.
Slik tvinger du frem en løsning
Dersom hastigheten over tid er betydelig lavere enn avtalt, har du rett til å kreve prisreduksjon. Ved vesentlige avvik kan du kreve å heve hele avtalen uten å betale de straffegebyrene leverandørene truer med.
For å vinne en slik sak, må du ha bevis. Du kan ikke bare ringe kundeservice og klage på "tregt nett".
Bruk et nøytralt speedometer for å teste internetthastigheten din. Dokumenter den faktiske hastigheten over en periode, og meld fra til leverandøren uten ugrunnet opphold så snart du oppdager feilen.
La leverandørene kjempe om deg
Du trenger ikke å akseptere verken urimelige bruddgebyrer eller ustabilt nett. Det norske bredbåndsmarkedet er svært lokalt, og selskapet som er best i én kommune, kan være det dårligste i nabokommunen.
Løsningen er å snu maktbalansen. I stedet for å lete deg blind på leverandørenes egne nettsider, kan du tvinge dem til å konkurrere om deg.
Ved å innhente uforpliktende tilbud på bredbånd ser du nøyaktig hvilke selskaper som kan levere fiber eller trådløst bredbånd hjem til din spesifikke adresse. La dem presse hverandres priser og vilkår før du tar et endelig valg.
