Prisen for å sitte stille
Har du noen gang regnet på hva det koster deg å ikke gjøre noe? I en tid der prisene stiger, er passivitet den dyreste uvanen du kan ha. Mange husholdninger lekker tusenvis av kroner hver måned, ikke på luksusforbruk, men på gamle avtaler som har gått ut på dato.
Vi kaller det en «økonomisk detox». Målet er ikke å kutte kaffen, men å fjerne de usynlige gebyrene og rentetilleggene som sniker seg innpå deg når du er en lojal kunde.
Lojalitetsskatten i banken
Det føles trygt å bli værende i samme bank år etter år. Men tallene taler sitt tydelige språk: Det koster. Forbrukerrådet har bekreftet at lojale bankkunder systematisk betaler høyere rente på boliglån enn nye kunder.
Bankene opererer ofte med gradvise og lite gjennomsiktige marginøkninger. Mens nye kunder lokkes inn med gode tilbud, blir eksisterende kunder stående igjen med regningen. Dette er en klassisk lojalitetsfelle.
Potensialet for besparelser er enormt. Tall viser at en husholdning med et boliglån på fire millioner kroner kan spare hele 20 000 kroner årlig bare ved å forbedre renten med 0,5 prosentpoeng. For aldersgruppen 35–50 år ligger det gjennomsnittlige sparepotensialet på over 11 000 kroner.
Er du usikker på om banken din leverer varene? Det kan være lurt å sjekke hva andre kunder faktisk mener om servicen og betingelsene de får.
Hos Bytt.no kan du lese verifiserte omtaler og se hvilke banker kundene er mest fornøyde med
Den automatiske prisøkningen på forsikring
Mens bankrenten er synlig på hver faktura, skjer prisøkningen på forsikring mer i det skjulte. Fenomenet kalles «indeksregulering». Hvert år, ved hovedforfall, justeres både forsikringssummen og prisen automatisk opp i takt med prisstigningen i samfunnet (KPI) eller grunnbeløpet i folketrygden (G).
Dette sikrer at du ikke er underforsikret, men det betyr også at regningen vokser av seg selv. I tillegg opererer bransjen med såkalt «price walking» eller lojalitetsskatt. Prisen du fikk det første året var gjerne et lokketilbud. Deretter økes prisen gradvis, i håp om at du ikke merker det. Forbrukerrådet advarer om at lojale kunder ofte ender opp med å subsidiere jakten på nye kunder.
Den eneste medisinen mot dette er å reforhandle eller bytte selskap jevnlig.
De unødvendige papirgebyrene
En annen post som spiser av budsjettet, er fakturagebyrer. Mens telekombransjen har skjerpet seg – Telenor tar nå 6,50 kr og Telia 8,59 kr for papirfaktura – henger bankene etter.
DNB tar 65 kroner i månedlige terminomkostninger for boliglån, og Handelsbanken krever 90 kroner i termingebyr hvis du får giro. Dette er penger rett ut av vinduet. Ved å opprette eFaktura eller AvtaleGiro kutter du en helt unødvendig kostnad som over tid blir til store beløp.
Slik forvalter du gevinsten
Når du har gjennomført denne detoxen – reforhandlet renten, sjekket forsikringene og fjernet fakturagebyrene – sitter du igjen med et overskudd. La oss si du frigjør 15 000 til 20 000 kroner i året. Hva gjør du med dem?
Det verste du kan gjøre er å la dem stå på en brukskonto med null rente. For å sikre at pengene beholder sin verdi, bør overskuddet flyttes til en konto som faktisk gir avkastning.
På Bytt.no kan du sammenligne og finne beste høyrentekonto for dine behov
Dersom du ønsker en fullstendig oversikt over markedet, enten det gjelder bufferkonto eller langsiktig sparing, har vi verktøyene som gir deg fasiten svart på hvitt.
Hos Bytt.no kan du få full oversikt over alle sparekontoer og renter i markedet