Sannheten om «felles» bankkonto
Når par skal opprette en felles bufferkonto, ser de fleste kun etter banken med best rente og enklest nettbank. Det er en god start, men mange overser en kritisk juridisk detalj som kan få store økonomiske konsekvenser.
Norske banker tilbyr i praksis ikke felleskontoer med delt juridisk eierskap for privatpersoner. Bankenes systemer er bygget opp slik at én person står som formell kontoeier, mens partneren kun får tilgang som disponent.
Dette høres kanskje ut som en ubetydelig formalitet i hverdagen, men forskjellen er dramatisk når livet tar en uventet vending.
En disponent har ingen juridisk eiendomsrett til innskuddet overfor banken, men kun en administrativ bruksfullmakt som kontoeieren når som helst ensidig kan trekke tilbake.
Hva skjer når krisen treffer?
De fleste glemmer å sjekke de juridiske vilkårene for felleskontoen før de står midt i en livskrise. Konsekvensene av bankenes eierstruktur slår inn umiddelbart i to spesifikke situasjoner:
- Ved samlivsbrudd: Kontoeieren kan når som helst, og helt på egen hånd, trekke tilbake disponentens fullmakt og fjerne tilgangen til kontoen i nettbanken. For å unngå slike konflikter er det verdt å sette seg inn i hvilke spareformer du beholder selv ved et eventuelt samlivsbrudd.
- Ved dødsfall: Hvis kontoeieren dør, sperres kontoen og nettbanktilgangen automatisk. Disponenten mister tilgangen til fellesmidlene umiddelbart, og kontoen forblir låst inntil en formell skifteattest foreligger.
Slik sikrer dere fellespengene
Dere trenger heldigvis ikke å velge mellom trygghet og god rente. Løsningen er å kombinere en god sparekonto med en skriftlig avtale som rydder tvil av veien.
En skriftlig samboeravtale som spesifiserer kontonummer og eierbrøk, dokumenterer det privatrettslige sameiet mellom partene ved et eventuelt samlivsbrudd eller arveoppgjør.
For at avtalen skal knyttes tydelig til de riktige midlene, må den inneholde to spesifikke punkter:
- Det nøyaktige kontonummeret avtalen gjelder for.
- En spesifisert eierbrøk (for eksempel at innskuddet eies 50/50).
Skattefellen ugifte par glemmer
Et annet problem med at kontoen kun registreres på én person, er skattehåndteringen. Ektefeller kan fritt fordele kapitalposter som formue og renteinntekter i skattemeldingen, men for ugifte samboere er reglene strengere.
Bankene innrapporterer kun saldo og renteinntekter på den primære kontoeieren til skattemyndighetene. Dermed vil all formue og skattbar renteinntekt automatisk havne på denne personens skattemelding.
For at det skal bli riktig, må ugifte samboere gjøre manuelle korrigeringer i sine respektive skattemeldinger hvert eneste år basert på det reelle eierskapet.
Slik finner dere markedets beste rente
Når den privatrettslige avtalen er på plass, gjelder det å flytte sparepengene bort fra brukskontoen. Penger som blir stående på en vanlig brukskonto med lav eller ingen rente, taper seg raskt i verdi. Se gjerne vår veiledning om hvor mye du bør ha på brukskonto for å finne den ideelle balansen mellom likviditet og sparerente.
Det er ofte utfordrerbankene som tilbyr de beste betingelsene på sparekontoer uten bindingstid:
- Svea Bank: 4,75 % rente
- Norion Bank (Collector): 4,70 % rente
- Santander Consumer Bank: inntil 4,50 % rente
På Bytt.no kan dere enkelt sammenligne de beste høyrentekontoene for å se hvilken bank som gir mest igjen for fellespengene.
Viktig unntak hos enkelte nisjebanker
Før dere flytter fellesbufferen til banken med høyest rente, må dere sjekke bankens vilkår for disponenter. Enkelte utfordrerbanker med høy innskuddsrente, herunder Svea Bank, tillater nemlig ikke disponenter på sparekontoen.
Velger dere en slik bank, krever det at kontoen forvaltes utelukkende av én part i det daglige. Da blir en tydelig samboeravtale enda viktigere for å dokumentere hvem som faktisk eier pengene.
Ønsker dere full oversikt over betingelser hos alle norske banker, kan dere sjekke vår oppdaterte renteoversikt for sparekonto.
Rettferdig fordeling av sparingen
Hvordan dere fyller opp felleskontoen er ofte en kilde til diskusjon i hverdagen. Er det egentlig rettferdig å sette inn like mye hver måned hvis den ene tjener betydelig mer enn den andre?
En modell som mange par opplever som rettferdig, er en forholdsmessig fordeling. Her bidrar dere til felleskontoen basert på eget inntektsnivå.
Slik regner dere det ut i praksis:
- Legg sammen begges netto månedslønn.
- Del din egen inntekt på den totale summen.
- Gang tallet med 100 for å finne din prosentandel.
Tjener du for eksempel 43 % av husholdningens totale inntekt, bidrar du med 43 % av innskuddene til fellesutgifter og sparing. Husk at eierbrøken i samboeravtalen bør reflektere det dere faktisk blir enige om, slik at begge parter er sikret.
