Sannheten om «felles» konto
Når par skal opprette en felles bufferkonto, søker de fleste etter den banken som gir best rente og enklest nettbank. Det er en god start, men mange overser en kritisk juridisk detalj: I norske banker finnes det i praksis nesten ingen ekte «felleskontoer» for privatpersoner.
Bankenes systemer er bygget opp rundt at én person er kontoeier, mens den andre parten settes opp som disponent.
Dette høres kanskje ut som en formalitet, men forskjellen er dramatisk. Juridisk sett er det kontoeier som eier innskuddet. Disponenten har kun en fullmakt til å bruke pengene.
En disponent på en bankkonto har kun en bruksfullmakt og oppnår ikke juridisk eiendomsrett til innskuddet på kontoen.
Hva skjer når krisen treffer?
Konsekvensene av denne modellen blir ofte først synlige når det er for sent å rydde opp:
- Ved samlivsbrudd: Hovedregelen er at innestående midler tilfaller kontoeieren. Kontoeier kan når som helst, og helt ensidig, trekke tilbake disposisjonsretten din. Til sammenligning finnes det andre spareformer, som individuell pensjonssparing, som etter loven holdes helt utenfor et slikt oppgjør.
- Ved dødsfall: Hvis kontoeier dør, opphører disponentens tilgang umiddelbart. Kontoen sperres for uttak og inngår i avdødes dødsbo frem til en skifteattest foreligger. Som gjenlevende samboer mister du altså tilgangen til «fellespengene» på dagen.
Slik sikrer dere fellespengene juridisk
Dere trenger heldigvis ikke velge mellom trygghet og god rente. Løsningen er å kombinere en god sparekonto med en enkel, privat avtale.
For å nøytralisere «disponent-fellen» må dere ha en skriftlig samboeravtale som overstyrer bankens eierstruktur. For at denne skal være gyldig, må den inneholde to spesifikke punkter:
- Det nøyaktige kontonummeret det gjelder.
- En spesifisert eierbrøk (for eksempel at kontoen eies 50/50).
Dette sikrer at disponenten har et rettslig krav på sin andel av pengene ved et eventuelt brudd, selv om banken formelt sett kun forholder seg til én eier.
Skattefellen mange glemmer
Et annet problem med at kontoen kun står i ett navn, er skatten. Ektefeller kan fritt fordele kapitalposter, men for samboere er reglene strengere.
Samboere skattlegges hver for seg for sine inntekter og sin formue. Siden banken automatisk innrapporterer hele saldoen og alle renteinntektene på kontoeieren, må dere selv ta grep.
Ved fordeling av inntekter og formue på en felleskonto, må begge parter gjøre manuelle endringer i sine respektive skattemeldinger hvert eneste år.
Hvor stor bør den felles bufferen være?
Når det juridiske er på plass, er spørsmålet hvor mye dere bør sette av. Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand anbefaler som hovedregel en buffer på to månedslønner etter skatt.
Behovet varierer likevel ut fra livssituasjon og faste utgifter:
- 1 månedslønn: Tilstrekkelig ved høy inntekt og lave faste utgifter.
- 2–3 månedslønner: Anbefales ved lav inntekt og høye faste utgifter.
- 30 000 – 50 000 kroner: Retningsgivende beløp for småbarnsforeldre.
- 40 000 – 60 000 kroner: Retningsgivende beløp for tenåringsforeldre.
Slik finner dere markedets beste rente
Det første dere må gjøre når dere skal bygge opp bufferen, er å flytte fellespengene bort fra den vanlige brukskontoen. Mange storbanker gir i dag minimalt med rente på lønnskontoer. Se gjerne vår guide for hvor mye du bør ha på brukskonto for å unngå at overskuddslikviditet taper seg i verdi.
Samtidig tilbyr utfordrerbankene svært gode betingelser. Akkurat nå troner Collector (Norion Bank) på toppen med 4,70 % effektiv rente på sparekonto uten bindingstid. Hakk i hæl følger Svea Bank med 4,65 % og Santander med 4,50 %.
På Bytt.no kan dere enkelt sammenligne de beste høyrentekontoene for å finne banken som gir mest for pengene akkurat nå.
Rettferdig fordeling av sparingen
Hvordan dere fyller opp kontoen er ofte en kilde til diskusjon. Er det rettferdig å sette inn like mye hver måned hvis den ene tjener dobbelt så mye som den andre?
En modell som ofte oppleves som mest rettferdig, er forholdsmessig fordeling. Her bidrar dere basert på inntekt.
Slik regner dere det ut:
- Legg sammen begges netto månedslønn.
- Del din inntekt på totalen.
- Gang med 100 for å få prosenten (43 %).
I dette eksempelet betaler den ene parten 43 % av fellesutgiftene og sparingen, mens den andre betaler 57 %. Da sitter begge igjen med en økonomisk frihet som står i stil til lønnsnivået.
Ryddige avtaler og riktig bankvalg er den aller beste forsikringen mot fremtidige konflikter. Se vår hovedoversikt over sparekontoer for å utforske alle mulighetene markedet har å by på.
