Prisen for å sitte stille
Har du noen gang regnet på hva det koster deg å ikke gjøre noe? Det er lett å la avtalene skure og gå i en travel hverdag, men passivitet er den dyreste uvanen du kan ha.
Mange husholdninger lekker tusenvis av kroner hver måned. Dette er ikke penger som går til luksusforbruk, men til gamle avtaler som for lengst har gått ut på dato.
Løsningen er en økonomisk detox. Målet er ikke å kutte ut morgenkaffen, men å fjerne de usynlige gebyrene og rentetilleggene som sniker seg innpå deg når du er en lojal kunde.
Lojalitetsskatten i banken
Det føles trygt å bli værende i samme bank år etter år. Men tallene taler sitt tydelige språk: Lojalitet koster dyrt.
Bankene opererer ofte med gradvise og lite gjennomsiktige marginøkninger. Mens nye kunder lokkes inn med knallgode tilbud, blir eksisterende kunder stående igjen med regningen.
Ifølge Forbrukerrådet betaler eksisterende kunder i snitt 0,2 prosentpoeng mer i boliglånsrente etter fire år, sammenlignet med nye kunder.
Enormt sparepotensial
Dette er en klassisk lojalitetsfelle, og potensialet for besparelser er massivt. For aldersgruppen 35–50 år ligger det gjennomsnittlige årlige sparepotensialet ved renteforhandling eller bankbytte på mellom 11 000 og 15 000 kroner.
Er du usikker på om banken din faktisk leverer varene, eller om du bare har blitt en melkeku? På Bytt.no kan du lese over 15 000 verifiserte erfaringer med norske banker for å se hvem som behandler kundene sine best.
Den stille prisøkningen på forsikring
Mens bankrenten er synlig på hver faktura, skjer prisøkningen på forsikring mer i det skjulte. Fenomenet kalles indeksregulering.
Hvert år ved hovedforfall justeres prisen automatisk opp i takt med prisstigningen i samfunnet. Dette sikrer at du ikke er underforsikret, men det betyr også at regningen vokser av seg selv uten at du har gjort noen endringer.
I tillegg opererer bransjen med såkalt price walking. Prisen du fikk det første året var gjerne et lokketilbud. Deretter økes prisen gradvis, i håp om at du ikke merker det. Den eneste medisinen mot dette er å sjekke markedet og reforhandle jevnlig.
De unødvendige papirgebyrene
En annen post som spiser av budsjettet, er faktura- og termingebyrer. Her er det enorme forskjeller på hvilke bransjer som har ryddet opp, og hvem som fortsatt tviholder på gamle inntektskilder.
Mens telekombransjen har blitt tvunget til å senke prisene, henger bankene etter:
- Telenor reduserte sitt gebyr for papirfaktura til 6,50 kroner etter varsel om ukesbøter fra Forbrukertilsynet.
- Telia har justert seg ned til et kostprisnivå på mellom 6,47 og 8,59 kroner, avhengig av produkt.
- DNB krever derimot 65 kroner per måned (hele 780 kroner årlig) i faste terminomkostninger på ordinære boliglån.
- Handelsbanken tar 90 kroner i måneden i termingebyr ved utstedelse av giro eller AvtaleGiro, og 65 kroner ved direkte kontoavtrekk.
Dette er penger rett ut av vinduet. Ved å optimalisere betalingsløsningene dine og utfordre banken på gebyrer, kutter du kostnader som over tid blir til store beløp.
Slik forvalter du overskuddet
Når du har gjennomført denne detoxen – reforhandlet renten, sjekket forsikringene og fjernet gebyrene – sitter du igjen med et overskudd.
Det verste du kan gjøre med disse frigjorte tusenlappene, er å la dem stå på en brukskonto med null i rente. For å sikre at pengene beholder sin verdi og vokser videre, bør overskuddet flyttes umiddelbart, men sørg først for å sjekke hvor mye du bør ha på brukskonto som ren buffer.
Bruk Bytt.no til å sammenligne og finne beste høyrentekonto for dine behov. Slik sørger du for at pengene du nettopp reddet fra bankens marginer, faktisk begynner å jobbe for deg.
