Tryggheten som kan koste deg dyrt
Du bygger en bufferkonto for å sove godt om natten. Vaskemaskinen ryker, bilen må på verksted, eller en uforutsett regning dumper ned i innboksen. Pengene står klare. Men i jakten på den aller høyeste sparerenten, går mange forbrukere rett i en kostbar felle.
Bankene vet at du vil ha høy rente, og de gir deg det gjerne – mot at de får beholde pengene dine i fred. Resultatet er sparekontoer med strenge uttaksbegrensninger. Trenger du pengene dine raskt og ofte, straffes du knallhardt.
Hvor mye bør du egentlig ha stående før du jakter på høyere avkastning? I tillegg til selve bufferen, er det mange som lurer på hvor mye man bør ha på brukskontoen til løpende utgifter. Forbrukerrådet har klare retningslinjer for hvor mye kapital du bør ha lett tilgjengelig:
- 1 til 2 månedslønner anbefales for folk flest for å unngå betalingsproblemer ved uforutsette hendelser.
- 2 til 3 månedslønner er nødvendig for husholdninger med stram økonomi eller flere faste forpliktelser som barn, bil og bolig.
- 5 000 til 20 000 kroner er den likvide bufferen unge voksne og studenter bør sikre seg før de i det hele tatt vurderer å låse penger i BSU.
"Forbrukerrådet råder forbrukere til å velge banken med de beste betingelsene, og advarer mot å binde bufferkapitalen eller bruke kontoer med uttaksbegrensninger."
Slik spiser gebyrene opp rentegevinsten
Advarselen fra Forbrukerrådet er høyst reell. Går du over grensen for antall frie uttak på en typisk høyrentekonto, utløses straffegebyrer som lynraskt raderer ut det du har tjent i renter. Det finnes imidlertid gode alternativer for deg som vil ha høy rente uten låste penger og unngå gebyrsjokket.
Hos Sparebanken Sør og Sparebanken Møre koster det deg hele 2 prosent av uttaksbeløpet dersom du overskrider grensen.
Velger du DNB sin Sparekonto Pluss, tillates 12 gebyrfrie uttak i året. Ytterligere uttak belastes med 1 prosent uttaksprovisjon, begrenset til maksimalt 250 kroner per gang. På Bytt.no kan du lese omtaler av DNB for å se hvordan andre sparere opplever bankens vilkår.
Nordea opererer med et knallhardt fastgebyr. Etter at kvoten på 4 eller 12 årlige uttak er brukt opp, påløper det 250 kroner for hvert eneste påfølgende uttak. Du kan sammenligne erfaringer med Nordea for å se om kundene synes gebyrene er verdt det. Hos enkelte andre aktører blir overføringer belastet med 0,5 prosent av uttaksbeløpet etter at deres 6 gebyrfrie uttak er brukt opp.
Fasiten: Her bør du plassere bufferen
Svaret på hvor du bør ha bufferkontoen er enkelt: Du må ha en konto som gir deg den optimale balansen mellom høy rente og fullstendig frihet. En buffer er verdiløs hvis den koster deg penger å bruke i en krisesituasjon.
Løsningen er å orientere seg i markedet og aktivt velge bort kontoene med de strengeste begrensningene. Bruk Bytt.no til å finne markedets beste høyrentekonto, hvor du enkelt kan identifisere kontoene som gir god rente med frie uttak.
Dersom du vil ha full oversikt over alle aktører, kan du sammenligne alle oppdaterte sparerenter og filtrere betingelsene nøyaktig etter ditt behov. For studenter og unge voksne som bygger sin aller første buffer, er ofte en tradisjonell innskuddskonto uten noen form for begrensninger det absolutt tryggeste valget.
