Prissjokket i nettbanken: Er prisforskjellen reell?
Du logger inn i nettbanken for å sjekke pensjons- eller langsiktig sparing, og oppdager plutselig at banken tilbyr et helt nytt globalt indeksfond til halve prisen av det du allerede eier.
Frykten for at unødvendige gebyrer skal spise av avkastningen din er høyst berettiget, for prisforskjellen mellom fondene er helt reell, også etter at bankens egne gebyrer er lagt til.
DNB Hele Verden Indeks har en årlig totalkostnad på 0,10 prosent når du handler via DNB eller Sbanken.
Dette beløpet er satt sammen av 0,05 prosent i forvaltningshonorar og 0,05 prosent i plattformhonorar.
Til sammenligning har klassikeren DNB Global Indeks (klasse A) en årlig totalkostnad på 0,20 prosent hos DNB og Sbanken.
Her betaler du 0,10 prosent i forvaltningshonorar og 0,10 prosent i plattformhonorar.
Ved å velge det nyeste fondet halverer du altså de årlige kostnadene dine på plattformen.
Hvorfor kuttet ikke banken bare prisen på det gamle fondet?
Mange sparere reagerer med skepsis når finansinstitusjoner lanserer nye lavprisprodukter i stedet for å sette ned prisen på fondene folk flest allerede sitter i.
Årsaken ligger i hva fondene faktisk investerer i under panseret.
DNB Hele Verden Indeks skiller seg både juridisk og investeringsmessig fra DNB Global Indeks, noe som gir banken et formelt grunnlag for å lansere et helt nytt fondsprodukt fremfor å endre prisen på det eksisterende.
- DNB Global Indeks (klasse A): Følger referanseindeksen MSCI World Index Net, som utelukkende dekker utviklede markeder.
- DNB Hele Verden Indeks: Følger referanseindeksen MSCI All Country World Index (MSCI ACWI).
- Bredere eksponering: Den nye indeksen gir deg eksponering mot både utviklede markeder og fremvoksende markeder (emerging markets) i ett og samme fond.
Bytter du fond, endrer du altså ikke bare prislappen, men du tar også inn fremvoksende økonomier i porteføljen din.
Er du usikker på hvordan andre sparere opplever prismodellene og kundevilkårene hos din bank, bør du sjekke hva over 15 000 kunder mener i våre verifiserte bankomtaler.
Den skjulte plattformfellen hos andre tilbydere
Før du kaster deg rundt og kjøper fond, må du sjekke hvilken plattform du faktisk bruker som mellomledd.
Kjøp av fond via tredjepartsdistributører kan gi en betydelig høyere totalkostnad på grunn av eksterne plattformhonorarer, og det er store forskjeller på hvordan bankens plattformavgift spiser opp avkastningen hos de ulike distributørene.
Kjøper du for eksempel DNB Global Indeks gjennom handelsplattformen Nordnet, øker den årlige totalkostnaden til 0,29 prosent.
Plattformhonorar varierer mellom distributører og påvirker reell totalkostnad; eksempelvis tilbyr Kron sitt globale indeksfond til en totalkostnad på 0,15 prosent, mens KLP tilbyr egne fond uten plattformgebyr på egen plattform.
Ifølge prisoversikter fra fondsaktørene og analysene på Bytt.no kan eksterne plattformavgifter hos tredjeparter gi en betydelig høyere totalkostnad på indeksfond sammenlignet med kjøp direkte hos fondsforvalteren.
Sjekk alltid totalprisen inkludert plattformavgift der du har kontoen din før du legger inn en salgs- eller kjøpsordre.
Skattesmellen som avgjør om du bør bytte
Selv om halv pris på forvaltningen frister, er det skattereglene på kontotypen din som avgjør om et fondsbytte faktisk lønner seg.
1. Du har fondene på Aksjesparekonto (ASK)
Bytte av aksjefond innenfor en Aksjesparekonto (ASK) utløser ingen gevinstbeskatning.
På en ASK utsettes skatten helt til den dagen du tar ut mer penger fra kontoen enn din opprinnelige innskutte kostpris.
Eier du DNB Global Indeks på en ASK hos DNB eller Sbanken, kan du dermed bytte over til DNB Hele Verden Indeks uten at staten krever en eneste krone av den opparbeidede gevinsten din underveis.
2. Du har fondene på ordinær verdipapirkonto
Bytte eller realisasjon av aksjefondsandeler på en ordinær verdipapirkonto utenfor ASK utløser umiddelbar gevinstbeskatning.
Her rammes du av en effektiv skattesats på hele 37,84 prosent av gevinsten i det øyeblikket du selger det gamle fondet for å kjøpe det nye.
Har du opparbeidet deg en betydelig urealisert gevinst utenfor ASK, vil det skattemessige tapet ved å utløse 37,84 prosent skatt i dag gjøre det svært lite gunstig å bytte bare for å spare 0,10 prosent i årlig avgift – se gjerne hvordan du regner hjem byttet og unngår skattefellen før du trykker på salgsknappen.
For ny sparing og månedlige spareavtaler står du derimot helt fritt til å styre fremtidige innskudd direkte inn i det billigste fondet uten å røre de gamle andelene.
Slik sikrer du resten av sparepengene dine
Når du først tar en opprydding i fondsgebyrene dine, er det like viktig å sørge for at pengene du ikke skal ha i aksjemarkedet faktisk jobber for deg.
Bufferkapital og penger du trenger de nærmeste årene hører ikke hjemme i aksjefond, men på en konto med høy innskuddsrente og null kursrisiko.
Mens du kutter kostnadene til 0,10 prosent på fondssparingen, lar mange tusenvis av kroner i renteinntekter gå tapt ved å la bufferen stå på en utdatert brukskonto i storbanken.
- Sammenlign alle sparekontoer og finn markedets beste innskuddsrente
- Finn beste høyrentekonto med høy avkastning og frie uttak
- Se den komplette og daglig oppdaterte renteoversikten for norske banker
Ta grep om både fondsgebyrene på Aksjesparekontoen og innskuddsrenten på bufferen i dag, så sørger du for at mest mulig av avkastningen havner på din egen konto fremfor hos banken.