Meny

Norges beste og billigste kabelbredbånd

Sammenlign pris og hastighet til alle ADSL, VDSL, hybridfiber og koaksialbredbånd på markedet

BEST PÅ HASTIGHET

Sjekk hvilke bredbåndsleverandører kundene er mest fornøyde med

FÅR DU DET DU BETALER FOR?

Test bredbåndet ditt og sjekk om du får hastigheten du betaler for

ALTERNATIVER TIL ADSL

Det norske kobbernettet legges ned i 2022 og ADSL forsvinner - hva gjør man da?

Norges billigste kabelbredbånd lørdag 23. oktober 2021

Topp 5 billigste 30+ mbit/s kabelbredbånd. (Endre)

Bredbånd 30
ADSL-bredbånd - NextGenTel Bredbånd
993 omtaler
30 mbit/s
nedlasting
543 kr
pr. mnd
Detaljer
Les mer
Ikke samarbeid
Superbredbånd (VDSL)
ADSL-bredbånd - Homenet
837 omtaler
60 mbit/s
nedlasting
549 kr
pr. mnd
Detaljer
Les mer
Ikke samarbeid
ADSL 30
ADSL-bredbånd - Telenor Bredbånd
296 omtaler
32 mbit/s
nedlasting
609 kr
pr. mnd
Detaljer
Les mer
Ikke samarbeid
Bredbånd 40
ADSL-bredbånd - NextGenTel Bredbånd
993 omtaler
40 mbit/s
nedlasting
643 kr
pr. mnd
Detaljer
Les mer
Ikke samarbeid
Bredbånd 60
ADSL-bredbånd - NextGenTel Bredbånd
993 omtaler
60 mbit/s
nedlasting
643 kr
pr. mnd
Detaljer
Les mer
Ikke samarbeid

DET LØNNER SEG Å SAMMENLIGNE BREDBÅND

Det er store forskjeller på kabelbredbånd og med over 77 bredbåndsavtaler på markedet så lønner det seg å sammenligne!

Bytt.no er Norges største sammenligningstjeneste for produkter og tjenester innen personlig økonomi, og på våre tjenester kan du enkelt sammenligne alle 77 kabelbredbånd fra alle 21 bredbåndsleverandører kombinert med tusenvis av verifiserte brukeromtaler.

ADSL, VDSL, koaksial og hybridfiber

På det norske bredbåndsmarkedet i dag, lørdag 23. oktober 2021, finnes det over 77 forskjellige kabelbredbånd å velge mellom. Her på Bytt.no kan du enkelt og raskt sammenligne alle sammen.

ADSL er på vei ut - hva nå?
KABELBREDBÅND: Dette er ofte hva man forbinder med kabelbredbånd: Kobberkabler på lyktestolper. Men nå er det snart slutt.

Hva er egentlig kabelbredbånd?

Kabelbredbånd er en samlebetegnelse på flere typer bredbånd, men den mest kjente er kanskje ADSL. Dette har i mange år vært nordmenns vei til internett, men i løpet av 2022 legges dette nettet ned.

De siste 10 årene har antall abonnementer på ADSL-bredbånd sunket drastisk. Nkom.no rapporterte inn 914 000 abonnenter i 2011 og så få som 300 000 abonnenter nå i 2020. Den største grunnen til den drastiske nedgangen i abonnementer er statens løfte om å kunne levere en hastighet på minst 100 mbit/s til 90% av befolkningen innen 2020.

Det skal særdeles perfekte tilstander til for å i det hele tatt komme i nærheten av en 100 Mbps linje via de gamle kobberkablene, så for at staten skal klare å holde sitt løfte, så er alle nødt til å over på noe annet enn ADSL.

Hva er ADSL?

ADSL internettet har vært i omløp siden tidlig 2000-tallet, og det er det internettet nesten alle av oss kan lene oss tilbake på hvis det ikke finnes andre løsninger. ADSL ble utbygd på grunn av at det gode gamle ISDN-nettet ble fullt, og etterspørselen til en ny internetttilkobling ble for stor. ADSL internettet sendes via kobberkablene som går inn i boligen din, og ut av fasttelefon-uttaket i veggen.

ADSL benytter seg av telefonlinja, så dette gjorde det veldig enkelt for leverandører å slenge seg på denne ADSL bølgen. Det er forøvrig Telenor som eier kobberlinjene, men en hvilken som helst leverandør kan leie kablene av Telenor, og levere internett hjem til deg.

Hva med VDSL?

For at vi ikke skal overkomplisere dette noe mer enn vi trenger, så kan vi sammenligne ADSL/VDSL med 3G/4G. I korte trekk så er VDSL samme teknologi som ADSL, bare at VDSL kan håndtere større mengder data. VDSL kan ikke sendes like langt som ADSL kan, og man merker et større svinn på internettkapasiteten gjennom disse kobberkablene på VDSL enn man gjør på ADSL.

Dette vil da si at hvis boligen din er nærme sentralen, så vil du oppleve en mye raskere hastighet på VDSL enn på ADSL, men sitter du noen kilometer unna, så vil du oppleve et treigere internett enn du hadde gjort med ADSL.

Kan ikke sammenlignes med konkurrenten

Hvis vi skal sammenligne dette bredbåndet med andre bredbånd så er det vanskelig for ADSL å i det hele tatt konkurrere. ADSL har veldig mange negative sider nå som både fiberbredbånd og trådløst bredbånd befester sin posisjon.

Ikke alle kan få alterantivene

Det er dessverre ikke alle adresser i Norge som har tilgang på fiber, og i de tilfellene hvor du bor langt unna nærmeste 4G-mast så blir det i tillegg vanskelig å benytte seg av trådløst bredbånd. Hvis du vil få fortgang i utviklingen av fibernettet i ditt område, så er det faktisk mulig å grave kabelen selv.

ADSL har alltid vært "greit nok"

Men vi finner riktignok et par lyspunkter med ADSL. I de områdene hvor fiberlinja ikke er tilstede og hvor 4G mastene står plassert med lange mellomrom så er ADSL et greit alternativ. Du kan surfe med en relativt grei hastighet, og du vil kunne sjekke de daglige gjøremålene på internett uten særlige problemer.

Store vedlikeholdskostnader

Et annet kjent problem med ADSL er at det er veldig vanskelig å drive vedlikehold på kablene. Kobberteknologien er så gammel, at det er vanskelig å oppgradere denne teknologien for at den skal holde tritt med utviklingen vi ser i dag. I noen tilfeller, hvor ADSL-linja di blir ødelagt, kan bredbåndsleverandøren se på mattestykket ved vedlikeholdet på linja di, og beslutte at de skal la kobberkablene ligge, og heller tilby deg et trådløst bredbånd.

ADSL-bredbånd sender ut data mye lettere enn den mottar data, som da gjør at du kommer ikke til å oppleve samme opplastingshastighet som du gjør med nedlastingshastigheten.

En siste nevneverdig ulempe med ADSL-bredbånd er dens evne, eller manglende evne, til å frakte data over lengre distanser. Din internetthastighet avhenger like mye av distansen fra deg til nærmeste sentral, som det gjør med antall tilkoblede enheter.

Hvis du kun har en enhet tilkoblet, og sitter bare 3 kilometer unna nærmeste sentral, vil du oppleve et treigere internett da, enn hvis du har 3 enheter tilkoblet, og sitter vegg i vegg med sentralen. Så distansen har utrolig mye å si.

ADSL forsvinner

Nå er det ikke lenge til vi må vinke farvel til våre gode, men også frustrerende minner, fra ADSL-bredbåndet. Teknologien holder rett og slett ikke vann lengre. Men på en annen side, så kan vi spør: Hvem skulle tro kobberkablene skulle holde så lenge? De første kobberkablene ble utbygget på en felles kommunal dugnad tidlig på 1920 tallet, og i løpet av de neste 10 årene ble fundamentet lagt for hele Norges kobbernett slik vi kjenner til det i dag.

Klarer ikke å holde tritt

Statistikken viser til at vårt databruk øker med ca 30% per år, og når da den eldgamle kobber teknologien skal ut i kamp mot laser eller fiberoptisk teknologi, så er det en ensidig kamp. I og med at Telenor eier store deler av kobbernettet så står de ansvarlig for nedbyggingen av kobbernettet, samt også å tilby alternativer til de ca 300 000 som enda ikke har andre alternativer enn ADSL. Hvis alt går etter planen skal kobbernettet synge sitt siste vers den 15. desember 2022

Alternativer til ADSL

Det finnes som nevnt flere alterantiver til det døende kobbernettet, og dersom du er på utkikk å bytte deg bort fra din nåværende ADSL avtale så anbefaler vi at du sjekker ut denne oversikten som lister opp alle alternativer til ADSL.

NYLIGE OMTALER
Søk Bytt.no
AVBRYT
OK, JEG FORSTÅR