Hva er et rammelån?
Et rammelån, også kjent som fleksilån eller boligkreditt, er som navnet tilsier: et lån med faste rammer. Så lenge du holder deg innenfor rammen, så er du praktisk talt din “egen banksjef” og bestemmer selv hva pengene skal brukes til.
De fleste rammelån gir deg en ramme på inntil 60% av boligens verdi. F.eks la oss si du har en bolig verdt 4 millioner, og du har 2 millioner i gjenværende gjeld på denne boligen. Boligen er altså 50% nedbetalt. Hvis du på denne boligen får et rammelån på 60% så kan du til enhver tid låne opp igjen til 60%, helt uten involvering fra banken:
- Boligens verdi: 4 000 000 kr
- Gjenstående gjeld: 2 000 000 kr
- Kredittramme: 60% av boligens verdi (2 400 000 kr)
- Disponibel kreditt for deg: 400 000 kr
I dette eksempelet vil du fritt kunne disponere 400 000 kr som du selv vil, og du kan bruke det på hva du vil. Man betaler kun renter av disponert beløp innen rammen, og ikke for selve rammen.
Hvem kan få et rammelån?
Den typiske kunden som har rammelån er ofte godt etablert med god økonomi. Ettersom kravet er du kun har lån på 60% eller mindre av boligens verdi så passer dette ikke for alle. Du må med andre ha nedbetalt en del på boliglånet ditt eller ha mye egenkapital tilgjengelig, og derfor er det mest normalt å etablere et rammelån når man refinansierer boliglånet sitt ved at man bytter fra et vanlig boliglån til et rammelån.
Enkelte banker tilbyr også rammelån for unge (som oftest under 33/34 år) hvor man som regel får bankens beste rammelånsrente.
Er et rammelån billigere enn et vanlig boliglån?
I de aller fleste tilfeller så vil et rammelån være marginalt dyrere enn et vanlig boliglån. Det kommer selvfølgelig an på hvilket boliglån du har fra før, og enkelte banker har de siste årene begynt å tilby billigere rammelån enn sine vanlige boliglån. I oversikten lenger nede på siden så kan du se de billigste rammelånene på markedet i dag, og se hvordan det måler seg mot ditt eget boliglån. Det er verdt å merke at det er store forskjeller på rammelånene, hovedsakelig:
- Enkelte rammelån har høye termingebyr
- Enkelte rammelån tar en provisjon av totalrammen
- Rammelån har som regel litt høyere rente
Hvem passer et rammelån for?
Et rammelån passer ikke for alle. Hvis du planlegger å betale stabilt ned på boliglånet ditt og ikke ser for deg store variable kostnader de nærmeste årene så vil et rammelån være unødvendig.
Fordelen med et rammelån først og fremst fleksibilitet. Hvis du skal i gang med flere dyre prosjekter i årene som kommer, som f.eks oppussing eller totalrenovering, bil- og båtkjøp etc, så kan det være en god idé å ha et rammelån. Da kan du overføre penger når du trenger det, uten å måtte involvere banken hver gang. Et rammelån er spesielt gunstig når man skal pusse opp da utgiftene ofte er uoversiktlig og variable.
Et rammelån kan fort bli din sparekonto 2.0
Med et rammelån trenger du heller ikke en separat spare/høyrentekonto. Alt du har til overs kan du sette inn på rammelånet, siden det hele tiden er penger du har disponibelt. Hvis du setter inn f.eks 10 000 kr på rammelånet ditt så kan du ta ut de samme 10 000 kronene 3 måneder senere. Det kan du ikke hvis du setter inn 10 000 kr ekstra på boliglånet ditt. Ettersom renten er såpass lav som den er nå så kan du i sum tjene mer på å redusere rentene på rammelånet enn det du tjener på å la pengene stå på høyrentekonto.
Dersom dere er to sammen om rammelånet så vil begge parter kunne disponere rammen i nettbanken, både på uttak og innskudd.
Norges billigste rammelån januar 2020
I listen under har vi hentet ut de 5 billigste rammelånene i dag, søndag 19. januar 2020. Du kan også sammenligne alle rammelån på markedet her.
